En dag uten løgn

Оригинал на русском здесь

Det var et vidunderlig år. Det begynte på Filippinene og sluttet i Mexico; fra den østlige halvkule til den vestlige.

Hele året har jeg prøvd å finne ut hvor grensen mellom løgn og sannhet går. Skal man være oppriktig eller høflig. Å være eller late som.

Det er vanskelig å være ærlig. Du har rett til å nekte å uttale deg; alt som du sier kan bli brukt mot deg. Noen vil bruke det, noen vil ikke gjøre det. Hvordan finner man grensen mellom den ene og den andre? Hvordan forstår man hvem som vil beholde den betrodde hemmeligheten og hvem som vil samle et dossier for å manipulere deg og gå videre?

Å si sannheten er lett og behagelig**. Men vil alle høre sannheten?

Hvis sannheten gjør vondt for noen, kanskje bør man tenke over om dette egentlig er sannhet eller ikke? Fordi skjønnheten er i tilskuerens øyne. Alt er subjektivt; noen ser skitt der andre ser fruktbar jord.

Vi beskytter vår skjøre sjel med løgn og sarkasme, mens vi bruker andres sannhet mot de som tilfeldig ga oss sine hemmeligheter og fortalte om skjeletter i skapet. Vi slår i hjel dem som har gitt oss tillit med deres egen sannhet i det vi prøver å komme et par trinn opp. Vi kaster ut andres sannhet som et trumfkort, som et ekstra kast i et spill.

Min favorittkunstner Jean Cocteau sier at din største svakhet er nettopp deg selv. Å kjempe mot denne svakheten er meningsløst, men lær deg heller hvordan dine svakheter kan komme deg til nytte. Hvordan de kan anvendes til fredelige formål.

Min svakhet er oppriktighet. Jeg lyver til og med fra hjertet. Et helt år kjempet jeg mot min åpenhet, men etter et års kamp tok regnskapsføreren inne i meg over og sa: «Det er nok. Avslutt prosjektet. Investeringene er ikke lønnsomme nok.»

Prosjektet har vist at det er mye enklere og mer effektivt å være seg selv. Å leve uten filtre i tider av basic bitch, “lizm” og wannabe. Å Være og ikke late som.

Ikke å tegne ansiktet med sminke, ikke å stå i kunstige poseringer ved foto shoots, ikke å gli på overflaten, mens man skjuler tomhet og usikkerhet. Men å nyte livet. Å le med full stemme. Å strekke ansiktsuttrykket til det fulle, uten å tenke på fremtidige rynker. Å innrømme til kontrolleren på bussen at reisekortet ligger i en annen veske. Og tro meg, kontrolløren vil forstå. Fordi du forteller ham sannheten.

La det nye året bestå av dager uten løgn. Smil!

 

*En dag uten løgn er en bok og en film fra Sovjetunionen fra 1960-tallet. En ung lærer liker ikke sin jobb. Han føler at han bør forandre noe i livet. Han bestemmer seg til å si kun sannheten, med andre ord aldri å lyve. Det fører til en masse misforståelser både med kjæresten og på jobben.

**Å si sannheten er lett og behagelig — sier Djevelen i Mesteren og Margarita, M. Bulgakovs mesterverk fra 1930-tallet. TV-serien ble vist på NRK i 2010.