Pappajente

По русски здесь 

Jeg skulle ikke tenke på det i det hele tatt, men i går kveld, mens jeg hoppet fra en artikkel til en annen på Yandex Zen, kom jeg over overskriften PAPA’S Daughter.

Å, det handler om meg! Ingen i verden elsket meg som pappa. Og hvor fantastisk det er å være en pappajente, en prinsesse, å være en del av verden av menn.

Funnene viste seg å være som å vandre i et eventyr. Uventet og skummelt.

Fra navnet er det tydelig at dette er noe som ligner på en mammagutt. Mammagutt er noe alltid negativ, mens vi tenker mer på pappajente som  prinsesse.  

«Vil du være røver — ikke elsk prinsessen» Lyapis-Trubetskoy, 2011 

 

Begrepet kommer fra dysfunksjonelle familier. Der ektefellens roller går over til barna hvor far og datter er venner mot mamma, og mamma og sønn  slår vennskapet mot pappa.

At broren min er en mammagutt, visste vi for lenge siden. Men jeg trodde ikke engang at vi egentlig var noe av det samme.  Vi klarer ikke å være på samme rom. Den eneste mannen som tvilte på skjønnheten min, var broren min!

Hvem er pappajente?

For alltid ung, sexy, soler seg i beundrere og mannlig oppmerksomhet.

Fedre gir døtrene sine høy selvtillit og gjør dem sikre på alt. 

Vellykket i karriere og penger. Faren representerer omverdenen, han lærer henne å jobbe og tjene penger.

Men plutselig begynner karrieren å stagnere. Gir du henne ros og godkjenning, en fullmakt til å gjøre store ting, så gjør hun på den verdens beste måte. Får hun det ikke, kommer hun til å sitte og vente, målløs og trist. Inntil pappa godkjenner. Tar plass «nummer to» i team. Legg merke til, ikke den første, ikke den tredje, ikke den fjerde, ikke den siste, men bare den andre. Du kan ikke tro, men jeg har alltid svart nettopp det på intervjuet.

Vet du egentlig hvem jeg ønsket å være? Sekretær og personlig assistent. Men ikke mindre enn sekretær til ministeren. Slik at jeg kunne digge ham og hans stilling. Men å være regnskapssjef er ikke så verst heller. Direktør og regnskapssjef er et fint par også.

Hennes forhold til kvinner er vanskelig. Kvinner er ikke riktige, de har “litt lavere” kvalitet i hennes øyne  enn menn.

Hun har i hovedsak mannlig energi. Og pappajenter løser  oppgavene sine på en mannlig måte.

Vet du hvordan jeg har kommet meg ut av midtlivskrisen? Akkurat som en mann. Gikk ut fra ekteskapet og startet på treningsstudio. Vekter og stang. Sexlivet skal jeg ikke fortelle om. 

Hun er sterk, modig, smart og vet hvordan er best. Selv. 

Pappajenter er sterke på mannlige prestasjoner. Men jeg var heldig her, min far kunne alt, han lærte meg også å lage borsch og bake brød. 

Pappajenta har allerede sitt eget ideal. Pappa! Du kan bare prøve å sammenligne en vanlig mann mot ham.  

Med det er komplisert for pappajenter  når det kommer til forhold.

Hun ser ikke etter en som er på samme linje som henne. Hun skal finne seg en akkurat som hennes far.  Far. En til. Pappajenter elsker menn som er eldre enn hun selv slik at han tar vare på henne og skjemmer henne bort. Og de gjør det. Uten å skjønne dette selv.  Pappa! Sex forsvinner ganske raskt i et slikt ekteskap. «Jeg elsker ham grenseløs, men jeg kan ikke ha sex med ham. Psykologer sier at dette er en av hovedindikatorene til at det har kommet pappajente på psykologens kontor. Pappajenter beskytter seg ubevisst mot incest.

«… han sovnet på brysten min. Du er både min sønn og far. Det er nesten incest.»  Fra en uferdig historie

Og hva, hvem ellers å elske hvis ikke far?

Ta-dam! Selvfølgelig mammagutter som gjenspeiler pappajenter prikklik.

«Du skal reparere meg, og jeg skal fikse deg.» Joakim Nielsen, Oslo, 1999

 

Alt er kjent og forståelig, roller blir fordelt på samme måte hos hjemme. Hos mamma og pappa.

Hun drukner i beundrere, og han er notorisk Casanova . Hun vet hva hun skal gjøre, han vingler, men adlyder. Spørsmålet er hvor mye de klarer å være sammen. Eller de vokser opp sammen som også er mulig. 

Vet du hva som er mest skummelt og mystisk i denne oppdagelsen? Det at jeg forsto  dette nøyaktig ett år senere da min far døde. Akkurat som om morgenen på St. Nicholas dag.

Jeg begravde pappa. Og takker Gud, gjorde jeg det selv. Jeg så alt. En svart plastpose, et likhus, frosset bakke og kirkegård dekket av snø. Og jeg betalte for alt selv, med klangende norske kroner. Og kranglet om eiendommen hans som han selvfølgelig ønsket å overføre — alt! — til meg. Å føle seg i gamle ruiner etter far som en ekte prinsesse.

Det er på tide å bli voksen. Men jeg vet ikke hvordan man kan bli det. Jeg leser. Vet dere det?

Pappajente: 2 комментария

Добавить комментарий

Заполните поля или щелкните по значку, чтобы оставить свой комментарий:

Логотип WordPress.com

Для комментария используется ваша учётная запись WordPress.com. Выход /  Изменить )

Google photo

Для комментария используется ваша учётная запись Google. Выход /  Изменить )

Фотография Twitter

Для комментария используется ваша учётная запись Twitter. Выход /  Изменить )

Фотография Facebook

Для комментария используется ваша учётная запись Facebook. Выход /  Изменить )

Connecting to %s